Katolsk lokalhistorie

Syd for Hovin kirke i Spydeberg fører en bratt skråning ned til Mariakilden, en drikkevannskilde som har vært kjent av befolkningen i mange århundrer. Hovedveien – også kalt Kongeveien – fra Sverige til Oslo gikk forbi muren til Hovin kirke. Fergestedet Onstadsund, hvor folk kunne ferdes over Glomma mellom Askim og Spydeberg, ligger ikke langt fra Hovin. Mange pilegrimer på vei til hellige steder drakk av Mariakilden. Det blir fortalt at syke mennesker ble friske ved å drikke vann fra kilden.

Hovin kirke har vært kjent siden middelalderen. Den nåværende kirken, som er fra 1720, ligger på murene fra tidligere kirkebygg. Hovin kirke har hatt en helt spesiell betydning i både katolsk og reformatorisk tid.

I 1353 meddelte biskop Sigrid av Oslo alle botferdige at de fikk 40 dagers reduksjon av straffen – pønitents – dersom de besøkte Hovin kirke i forbindelse med en av de kirkelige festdagene, eller dersom de bidro med hjelp til kirken i Oslo. Hovin kirke ble på denne tiden kalt St. Michaels kirke. Dette identifiserer kirken på rett måte; det finnes kirker som heter Hovin også andre steder i landet, men bare den i Spydeberg var i førreformatorisk tid viet St. Michael.

Avlaten på 40 dager ble gjentatt så sent som i 1513 av erkebiskopene Birger av Lund og Erik av Nidaros. Dette viser Hovin kirkes betydning som helligdom i tidligere tider. Det er ikke kjent hva som var årsaken til denne særstillingen. Mariakilden nedenfor kirken var godt kjent på denne tiden, men knyttes ikke til kirkens spesielle betydning.

Folk som soknet til Hovin kirke, utmerket seg senere som lojale overfor reformasjonen. Mens Heli sogn, lenger sør i Spydeberg, ble gjenstand for pietistisk angrep, slapp Hovin dette grunnet sin lojalitet.

Det halvrunde tilbygget som vi ser på bildet ovenfor, rommer kirkens sakristi og kan ha fått sin form så tidlig som på 1000-tallet. Forøvrig har kirken endret størrelse og form flere ganger gjennom århundrene.

I våre dager er Hovin kirke den nordligste av de 3 kirkene i Spydeberg. Alle tre tilhører Den norske kirke. Mariakilden ligger stadig der i skogen sør for kirken og bringer ustanselig nytt vann opp i dagen. En liten, hvit Maria-statue er plassert på en fjellhylle rett over kilden (se bildet øverst).

I august hvert år siden 1984 har en stor gruppe polske katolikker bosatt i Østfold, Oslo og omkringliggende områder arrangert en pilegrimsvandring fra St. Maria kirke i Askim via Mariakilden til det katolske leirstedet Mariaholm. Pilegrimsvandringen er blitt en årlig tradisjon, nå lagt til siste lørdag i august. Ikke bare polakker, men også nordmenn, filippinere og enkelte andre pleier å delta i vandringen. Vandringsleden er ca 20 km lang. På bildet ovenfor ses noen av pilegrimene under ledelse av p. Marek Szewczyński O.F.M. under oppholdet ved Mariakilden 28. august 2010. Mariastatuen på fjellhyllen skimtes i bakgrunnen.

Se forøvrig menyvalget Mariakirkens historie.

2 svar til Katolsk lokalhistorie

  1. Tilbaketråkk: Minner fra årets pilegrimsvandring til Mariaholm | Mariakirken

  2. Tilbaketråkk: Askim erklært som valfartssted! | Mariakirken

Kommentarer er stengt.